World Tipitaka Edition
Omkring tre måneder etter Buddha døde samlet 500 munker seg i et konsil. Der resiterte de tekstene som vi har i vinaya- og sutta-samlingene i palikanon. Senere ble også abhidhamma-tekstene til og alt sammen omsider skrevet ned på palmeblad på Sri Lanka en gang i århundredet før vår tidsregning. Historien er selvsagt mer komplisert, men som her fortalt er den enkleste fortellingen om hvordan vår pali-kanon ble til. Dette er de hellige buddhistiske bøker som tar oss så nær til Buddha som mulig (og noen av hans nærmeste følgesvenner).
Og at det dreier seg om en stor mengde tekster, er kjent. Noen sier det er tekstmengder som tilsvarer 12 bibler. Slike ting er vanskelige å sammenligne, for det kommer jo an på hvordan bøkene trykkes - tykkelse på papir og størrelse på skrift og slike ting. Men at pali-kanon består av veldig mange bøker, det er hevet over enhver tvil. Og det virker utrolig at noen kan ha husket så mange tekster utenat, men på Buddhas tid var også det å måtte lære store tekstmengder utenat noe som man særlig trente på og man hadde spesielle hukommelsesknep, bl.a. annet er det mange gjentakelser i tekstene. Men allikevel, for oss som en gang i tiden sleit med å måtte lære salmevers utenat, er det en enorm oppgave å lære boksider utenat. Det krever nok ikke store fantasien for å forstå det.
Men hvis jeg sier at Bankok-utgaven av pali-kanon vil tilsvare omkring 22.000 sider, da får vi vel ikke noe inntrykk av størrelsen på dette bortsett fra at det er et stor antall sider. Det er bedre å visualisere det hele. Ta en titt på fotografiet. Det er den utgaven av pali-kanon som kalles World Tipitaka Edition. Ja, dette er de tre hovedkurvene i pali-kanon med vinaya-, sutta- og abhidhammatekster, trykket i bokform på pali-språket og med våre latinske bokstaver. Nå ser du virkelig hvilken mengde tekst vi har overlevert fra Buddha når det kommer til vinaya- og sutta-tekstene, og andre (særlig Sariputta) når det kommer til abhidhammatekstene.
I våre dager finner du alt sammen på internett, men det er nå noe eget med det gode bokformatet, synes jeg. World Tipitaka Edition har sin opprinnelse i M.L. Maniratana Bunnag Dhamma Society Fund, som senere utviklet seg til å bli World Tipitaka Foundation. Dette betydningsfulle prosjektet ble gjennomført under beskyttelse av Thailands ledende buddhister, og var dedikert til Thailands kongepar.
Prosjektet startet med en digital versjon, tror det var 1999 (men noe usikker på det), men dette har nå utviklet seg videre til en trykt bokutgave der de originale pali-tekstene er transkribert til latinske bokstaver, og det er altså en slik komplett utgave vi ser i bildet. Det er et enormt arbeid man har gjort i Thailand med å ettergå stort sett det som fantes av tipitaka-tekster i forskjellige utgaver, og så bygge opp en standard paliutgave som er så pålitelig som man mener er mulig å komme.
Og så heter det seg at det er disse bøkene - kanskje særlig de som hører med i sutta-kurven - som er våre læremestre. Buddha sa det selv og la også til at sutta-tekstene skulle ikke forandres (en klar indikator på at vi bør lære pali og i det minste kunne kontrollere oversettelser). Det er flott å ha en slik lærer tilgjengelig, men det er også fint å ha en veileder som kan guide oss i dette store teksthavet. Og etter min mening er det å være guide som er den egentlige oppgaven til folk som kaller seg dhamma-lærere. De bør først og fremst være veivisere slik at vi kan finne fram til det som er for oss viktig å vite hva læreren (tekstene) snakker om. Vi er alle på forskjellige vandringer, og ikke alt en lærer sier er like aktuelt her og nå - kanskje senere, hvem vet. Guidens oppgave er å forstå dette og vise oss hvor vi selv kan se hva læreren har å si. Slik ser jeg det.