Troens frø
Vi kan lese om troens frø i Suttanipata. Det er en vakker tekstsamling som inngår i de hellige buddhistiske tekster i palikanon. Det kan godt være vi her ser en av de aller eldste buddhistiske bøker - i alle fall deler av Suttanipata kan være blant de første. Noen av tekstene er bare på verseform, mens andre er en blanding av vers og prosatekst. En slik blandingstekst har palitittelen Kasibharadvajasutta - eller «Plogkaren» som er den norske tittelen. Suttanipata ble utgitt på norsk i 2020.
I Plogkaren er det et vers som begynner med paliteksten: Saddha bijam, tapo vutthi. Det skal være noen streker og prikker under noen av bokstavene, men dette er ikke mulig å få med på bloggen. Det gjør ikke noe. Og siden vi starter med et fremmed språk er det like greit å fortsette med en utenlandsk oversettelse. Slapp av, tanken er at blogginnlegget skal avsluttes med den norske oversettelsen. Jeg vil bare gjøre en omvei først.
Bhikkhu Bodhi er en anerkjent oversetter av den buddhistiske pali-litteratur, og han har utgitt en monumental oversettelse av Suttanipata med kommentarlitterur. 1612 sider fra begynnelse til slutt. Så dette er en solid litterær murstein. Her oversetter han den nevnte pali-setning på følgende måte:
Faith is the seed, austerity the rain.
Og her har vi troens frø og forvirringen kan begynne. Saddha = faith, og ordbøker sier det samme. Dette Suttanipata-verset forteller at Buddha sier din praksis starter med troens frø og din innsats er regnet som får frøet til å vokse og legger med i neste linje som ikke er her: visdommen er mitt åk og min plog.
Så hva er da dette troens frø? I vår kulturkrets kan vi ofte høre at tro kobles til slik man forstår Bibelens forklaring: «visshet om ting en ikke ser» (Hebr. 11.1). Og med det utgangspunktet kan man frita beviskrav til det å tro. Man kan tro hva som helst og hevde at troen er sann og det man tror eksisterer - man har trosvisshet og det er nok.
Med det utgangspunktet kan vi finne bøker som hevder: «Troen er den beste følgesvenn en kan ha på den lange reisen gjennom livet, og bedre mat eller større rikdom kan en aldri få.» Neida, det er ikke fra en kristen bok, hvis du skulle tenke det. Det er fra den orange boka du ser i bildet. Den med tittelen Buddhas lære. Her kan du også lese: «Intet er til større gagn enn det å tro på Buddha». Det er et helt kapittel som kalles "Troens vei" der mye tilsvarende nevnes. Den grønne boka som står bak, følger opp og forteller at tro (faith) er veldig viktig i buddhismen. Disse to bøkene hører hjemme i Det rene lands buddhisme i Japan.
Så leser man «Fatih is the seed» med utgangpunkt i denne formen for buddhisme, da får i alle fall jeg assosiasjoner til min fordums fartstid i det kristne landskap. Her sklir uttrykksformene i hverandre. Noe mer enn det skal ikke jeg legge i det, for min kunnskap om denne buddhistformen er begrenset. Derimot vet jeg mer om theravada, og nå skal jeg forsøke å få fram hvordan «Faith is the seed» kan forstås fra det ståstedet.
Du ser noe av svaret i boka til venstre. Den er skrevet av buddhistmunken Dhammananda (1919-2006) som ble født på Sri Lanka og virket mye i Malaysia. Han står støtt i theravada-buddhismen. Og han har gitt boka si tittelen What Buddhists Believe. Believe .. vil du kanskje være skeptisk til, for betyr ikke det «tro»? Og vi så jo akkurat et buddhistisk eksempel på det.
Tja, mon tro om det kanskje her ikke er det norske språk som skaper undringen. Vi har vel stort sett bare ett ord for både «faith» og «belief» på norsk, og det er «tro». Og muligens sklir disse to engelske ordene også over i hverandre i dagligtalen, men går vi til religionsfilosofien - og også teologien, for den saks skyld - da er det en forskjell på «faith» og «belief».
Mye er skrevet om akkruat dette, så jeg skal skjære gjennom og forenkle sterkt på følgende måte: «Faith» vil normal knyttes til noe som kan passe den nevnte bibelske definisjon, for "faith" kan best høre hjemme i gruppen for det vi ikke kan vite noe sikkert om, men som allikevel gir oss en visshet om noe - altså mer rettet mot det man tror på. «Belief» (verbet inkludert «to believe») er derimot mer knyttet til det man tror med - og her kommer gjerne empiri og undersøkelse inn i bildet. Det kreves altså en form for bevisførsel - eller i det minste alment godtatte aksiomer og mulighet for å kunne kontrollere det hele.
Og i det lyset gir boka til venstre for min noe slitte buddhafigur (beklager det, men jeg liker den) en annen innfallsvinkel til paliordet «saddha» enn bøkene til høyre. De er begge buddhistisk litteratur, men forstår «saddha» forskjellig.
Forståelsen av «saddha» i theravada-buddhismen forholder seg til de buddhistiske tekster i palikanon. Det er tross alt der Suttanipata hører hjemme. Og her finner vi også andre tekster som sterkt understreker hvor viktig det er å undersøke tingene selv før man godtar saken. Som det heter f.eks. i den velkjente Kalamasutta:
Men hør nå, kalamer! Ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra overfladisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.
Men før man kommer så langt, ja, da må man jo ha en måte å undersøke tingene på. Og den metoden må man stole på er riktig. Og det er dette Dhammananda forteller om når han skriver sin bok «What Buddhists Believe». Her presenteres de tingene du selv kan finne ut av. Dette er den theravada-buddhistiske tro som er gjenstand for din egen undersøkelse av ting og fenomener du faktisk kan «se», for å trekke veksel på noe bibelsk.
Og da avslutter jeg med å legge Bhikkhu Bodhis «faith» til side og heller presentere den norske oversettelsen som Kåre A. Lie har kommet fram til - og som setter tingene umiddelbart på plass i den buddhistiske litteratur saddha her hører hjemme:
Tillit er frøet og innsatsvilje er regnet.
Hva er da ditt «troens frø» som ligger til grunn for din buddhistiske praksis? Jo, det er ditt utgangspunkt der du har tillit til at det du praktiserer faktisk fungerer og at Buddha har forklart de tingene du selv kan finne ut av. Uten dette troens frø kommer hele din buddhistiske praksis til kort - for du vil bare ende opp med å tvile på alt sammen og da er ikke veien lang til å gi opp. Men når du undersøker tingene selv og det faktisk er mulig, da styrker dette også tillit til din egen praksis og til det du finner ut av. Du ser tingene selv, og det er ikke noe du må tro uten å se det.
Her er versene i sin helhet:
Mesteren svarte:
77. Tillit er frøet og innsatsvilje er regnet,
visdommen er mitt åk og min plog.
Beskjedenhet er plogstangen, sinnet mitt er seletøyet,
og oppmerksomhet er plogskjær og pisk.
78. Jeg passer på hva jeg sier og gjør,
jeg spiser og drikker med måte.
Med sannhet luker jeg bort ugress,
Vennlighet er min frigjøring.
79. Iherdighet er mitt oksespann
som trekker meg mot treningens mål.
Uten å snu meg er jeg på vandring
dit hen hvor sorger ikke finnes.
80. Slik pløyer jeg min åker
og høster udødelighetens frukt.
Den som pløyer på denne måten,
blir fri fra alt som gjør vondt.
Til dette blogginnlegget har jeg benyttet:
What Buddhists Believe av Dhammananda (kan lastes ned her)
Buddhas lære ved Bukkyo Dendo Kyokai
Buddhist dictionary av Nyanatiloka
The Seeker's Glossary of Buddhism ved Van Hien Study Group
Suttanipata-oversettelser av Bhikkhu Bodhi og Kåre A. Lie (også sitatet fra Kalamasutta)
Kalamasutta er smart å lese. Du finner den her (scroll ned til 2-2-5)
Plogkaren i Suttanipata finner du her