NOEN BETRAKTNINGER OMKRING DUKKHA

Et meget viktig uttrykk som dukker opp i buddhismen er paliordet dukkha. Dette er et ord som er vanskelig å oversette, og ingen av forsøkene jeg kjenner til, synes jeg treffer helt. Heller ikke standardoversettelsen "lidelse". Dukkha er lidelse, sies det ofte, og dette er nok også opphavet til at buddhismen nå og da fremstilles som pessimistisk. Det handler mest om lidelse. En gang i tiden var det også gjengs misforståelse at den første av De fire edle sannheter rett og slett slo fast at "alt er lidelse". Vi skal ikke lenger tilbake enn til skolens lærebøker på 1970-tallet. Men når vi sysler med buddhisme, da oppdager vi fort at dette stemmer dårlig. 

Det er derfor viktig å ha en klar forestilling om hva dukkha representerer i alle fall når vi tar for oss selve fundamentet i det Buddha lærte oss: De fire edle sannheter. Allerede i første edle sannhet er dukkha hele poenget. I den eneste norske pali-lærebok jeg kjenner til (Pali. En liten innføring i Buddhas språk av Kåre A. Lie) diskuteres nettopp hvordan dette ordet skal forstås. Under har jeg kopiert det som her sies om hvordan man kan misforstå og hvordan man kan forstå ordet dukkha i den første av De fire edle sannheter. Egentlig burde også pali-teksten vært med, men denne bloggen samarbeider dårlig med diakritiske tegn, så jeg utelot dette. Det går greit uten også. Husk bare på at det som her er kopiert fra boka, avslutter et kapittel der pali-teksten diskuteres og forklares. Den som ønsker et blikk inn i det, finner en link på slutten av blogginnlegget som lar deg laste ned boka (og kikke på kapittel 4).

Men altså, her følger en meget nyttig omtale av dukkha og  den første av de De fire edle sannheter. Og bare som en kommenter: "det som gjør vondt" er brukt for å beskrive dukkha i teksten.

Den første av de fire edle sannheter

Og hvordan er den edle sannhet om lidelsen, munker?

Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, nedtrykthet og jammer gjør også vondt. Det gjør vondt når du ikke får det du ønsker deg. Kort sagt: de fem involveringsgruppene gjør vondt.

Noen betraktninger omkring dukkha

Vi har sett at dukkha kan opptre både som substantiv i intetkjønn, og som adjektiv som retter seg etter kjønn og tall på det substantivet det beskriver. Dette er et viktig punkt for forståelse av hva Buddha sier i denne teksten.

I populærlitteraturen kan vi til tider møte påstanden om at Buddha sa at 'alt er lidelse'. Men stemmer dette? I denne teksten står det ikke 'Fødsel er lidelse (substantiv).' 'Lidelse' er ikke oppført som noen selvstendig enhet som kan likestilles med 'fødsel'. Det står ikke 'Fødsel = lidelse.' Dukkha opptrer her i stedet som adjektiv, som beskriver fødselen. Og det er riktig. Fødsel kan være smertefullt. Men fødsel kan også oppleves som lykke. Dukkha opptrer derfor som en av flere mulige beskrivelser av fødselen.

Alderdom kan være vondt. Alderdom kan også være fredelig og avklaret. Døden kan være vond. Døden kan også komme som en befrielse.

Når vi forstår at dukkha opptrer som adjektiv i dette utsagnet, som ett adjektiv av flere mulige, innser vi også at det er feil å beskrive buddhismen som en pessimistisk lære. Buddha peker på at livet kan medføre mye sorg, lidelse og smerte. Hadde han stoppet der, ville det nok ha vært riktig å betegne ham som en pessimist. Men han stoppet ikke der. Han gikk tvert imot videre og la fram en vei, en metode, for å bli fra det som gjør vondt. Derfor kan buddhismen snarere beskrives som en realistisk, for ikke å si rent ut optimistisk, lære, siden Buddha peker på en vei bort fra det som gjør vondt.

Buddhas lære peker med andre ord på at vi kan oppleve problemer og vanskeligheter i livet, men at det er fullt mulig å utarbeide en god strategi for å møte problemene og ikke la seg knuse av dem.

Til bruk for dette blogginnlegget er benyttet: Pali. En liten innføring i Buddhas språk av Kåre A. Lie. Boken kan lastes ned som pdf-fil her. Absolutt å anbefale hvis man ønsker å lære litt pali. Man går rett inn i sentrale buddhistiske ord og uttrykk og tekster. Boken er også lagt opp slik at det ikke kreves spesielle forkunnskaper om språk og grammatikk, for alt forklares grundig og enkelt i boken.