Metta-meditasjon fra Visuddhimagga
I buddhistisk sammenheng betyr meditasjon å arbeide med å kultivere sinnet og sinnelaget. Det er et møysommelig arbeid som krever innsats over lang tid. Skippertaksmeditasjon fungerer dårlig. Det er bedre med litt daglig sinnelagskultivering enn mye nå og da. Som det heter i Dhammapada: For selv ei vannkrukke fylles til slutt av dråper som faller en etter en (vv. 121/122).
Mitt inntrykk er at innføring i buddhistisk meditasjon først og fremst tar utgangspunkt i meditasjonsformer som konsentrasjon- og innsiktstrening. Og det er kanskje ikke så underlig fordi tekster som gir innføring i nettopp dette, er også godt kjente, f.eks. Mahasatipatthanasutta. Men det finnes en rekke andre buddhistiske meditasjonsteknikker også. Og en gruppe meditasjonsformer som må sies å være vel så viktige er de som fører til det sinnelag som karakteriseres av brahmavihara. Det er neppe å overdrive hvis en ser brahmavihara som forutsetningen for at konsentrasjon- og innsiktstreningen skal kunne fungere tilfredsstillende.
Så hva er brahmavihara? Enkelt fortalt er dette det sinnelag der man har eller arbeider med å kultivere vennlighet, medlidenhet, medglede og sinnslikevekt. Og det er her metta-meditasjon er en viktig del. Metta kan oversettes med «vennlighet» og i det hele tatt med synonymer som: velvilje, betingelsesløs kjærlighet, vennlig sinnelag, hjertevarme ... for å nevne noen jeg har sett i forskjellige sammenhenger. Den vanligste engelske oversettelse ser ut til å være loving-kindness. Jeg velger å bruke «vennlighet», men dette bør forstås slik som det kommer fram i Mettasutta i Suttanipata: Liksom en mor er villig til å våge livet for å beskytte sitt eneste barn, nettopp slik er det grenseløse sinnelag som man bør utvikle overfor alt som lever (Snp 149).
Vi forstår altså at metta-meditasjon handler om å utvikle et grenseløst sinnelag av en spesiell vennlighet. Slikt trenger trening, for dette gir seg ikke av seg selv for noen av oss. Og det er her metta-meditasjon kommer inn i bildet. En helt grunnleggende og fundamental trening som man aldri bør glemme. Det sies at metta-meditasjon kan føre den som trener dette helt inn i det 3. meditative fordypningsniå, det som ofte kalles 3. jhana.
I Anuruddhasutta som vi finner i samlingen Majjhima Nikaya i palikanon omtales to former for metta-meditasjon. Den ene omtales som «ubegrenset frigjøring av sinnet» og den andre som «utstragt frigjøring av sinnet». Men teksten går ikke inn i dypere beskrivelse av hvordan man i detalj går fram for å praktisere metta-meditasjon. Noe mer detaljkunnskap får vi i Patisambhidamagga, også i palikanon, men denne boken er ikke automatisk enkel å lese. Vi har derimot to andre bøker utenfor palikanon, men skrevet på pali og hører med til de bøker som også er viktige for theravadabuddhister. Det er Vimuttimagga og Visuddhimagga. Den siste er særlig detaljert i sin beskrivelse av hvordan man går fram for å praktisere metta-meditasjon som det som ligner «utstragt frigjøring av sinnet». Boken har et langt kapittel om dette, Brahmavihara-nidessa kalles det kapitlet, og vi gjenkjenner ordet brahamvihara.
Dette er et blogginnlegg og plassen er begrenset. Jeg må derfor skjære grovt i Visuddhimaggas beskrivelse av metta-meditasjon og utelate mye, men håper at det som nå følger vil være det viktigste som trengs for å praktisere denne viktige formen for kultivering av sinnelaget. Jeg setter det hele opp punktvis slik som også Visuddhimagga gjør.
Slik praktiserer du metta-meditasjon etter Visuddhimagga.
1. Det er en riktig og en gal måte å starte metta-meditasjon. Den gale måten er å starte med å fokusere vennlighet mot personer du har motvilje for, en venn du holder veldig mye av, en person som er likegyldig for deg og en person som er fiendtlig innstillet overfor deg. Og heller ikke skal man fokusere på personer av det motsatte kjønn eller på døde personer. Så følger forklaringer på dette i Visuddhimagga, men disse får jeg ikke plass til her.
2. Dette er den riktige måten å starte på, sier Visuddhimagga: Du begynner metta-meditasjon med å fokusere på deg selv. Ikke på andre. Og dette gjør du ved gjenta (mentalt antar jeg): «Må jeg være lykkelig og fri for plager» eller «Måtte jeg være fri fra fiendskap, lidelse og uro, og leve lykkelig.» Tanken her er at ved å begynne med seg selv og gjøre seg selv som et eksempel, «da vil det vokse fram et ønske om andre levenede veseners velferd og lykke», som Visuddhimagga sier og viser til et vers i Piyatarasutta i Udana. Det går som følger: Om du reiser hele verden rundt, finner du ingen som ikke er mest glad i seg selv. Siden alle har seg selv så kjær, bør en som er glad i seg selv, heller ikke skade noen annen.
3. Når man har started med å omslutte seg selv med en slik vennlighet, skal man etter hvert mentalt utvide vennligheten slik at den omfatter andre mennesker. Nå går man altså inn i det som man ikke skulle starte med. Det er denne metoden som starter med deg selv og så sprer vennlighet til andre, som omtales som «utstragt frigjøring av sinnet». Det er altså en vennlighetskultivering som strekker seg ut fra deg selv til andre mennesker. Visuddhimagga gir ens lærer som det første eksemplet, men i praksis er det nå du inkluderer alle mennesker og levende vesener som står deg nær og utstrekker vennligheten til å omslutte familie, venner, ukjente, kjente, hele byen du bor i, landet du bor i, alle land, alle steder, osv. Du tar for deg person for person og sted for sted. Dette er metoden som ligger i «utstragt frigjøring». Den er ikke så detaljert forklart i Visuddhimagga, men dette kommer fram i nevnte Anuruddhasutta i Majjhima Nikaya. Alt tyder på at Visuddhimagga følger samme tankebaner.
4. Og nå kommer vi til en utfordring med metta-meditasjon som Visuddhimagga bruker mange sider på å behandle. Du skal strekke ut vennlighet til alle mennesker - også de du ikke liker og de som har gjort deg mye vondt og kanskje fortsatt gjør dette. Kort sagt: Til mennesker du ikke kan fordra. Også her skal metta-meditasjon praktiseres. Også disse skal inkluderes, for dette handler ikke om å endre andre mennesker. Dette handler om å endre ditt eget sinnelag til de krav som brahmavihara stiller. Det gir seg selv at denne delen av metta-meditasjon kan være vond, og jeg har møtt mennesker som ikke har klart dette fordi de har møtt mennesker som har gjort dem for mye vondt til at man orker å omslutte dem med vennlighet.
Men Visuddhimagga er klar på at dette er en særdeles viktig del av metta-meditasjonen og gir også mange forslag til hvordan man kan løse denne utfordringen. Alle forslagene er nyttige. Her vil jeg bare nevne et forslag som Visuddhimagga sier kan benyttes. Og dette forslaget synes jeg reflekterer den dype buddhistiske realisme om at vi skal se tingene slik tingene er.
Visuddhimagga sier at hvis ingen av forslagene til hvordan man kan spre ut vennlighet til sine verste fiender og uvenner så langt har fungert, da kan det fungere å lete etter hvor årsaken til dette sitter. Og siden det er en buddhistisk meditasjon som fokuserer på 32 kroppsdeler, da kan man ta utgangspunkt i dette og spørre:
Det som gjør at jeg ikke kan spre vennlighet til denne personen, er årsaken å finne i håret? Er årsaken å finne i kroppshår? Er årsaken å finne i neglene? Er årsaken å finne i urinen? osv osv. Man leter etter årsaken i sin egen kropp. Eller er årsaken å finne i følelser? Hvor i følelsene? I synsinntrykk? Hvor? osv osv osv. Man går kort og godt gjennom det mest grunnleggende i Buddhas lære om hvordan vi forholder oss til sammensatte fenomener. Det kan i denne sammenheng være nådeløst når man løser opp følelser og aversjoner og sinne i sine enkelte faktorer, men Visuddhimaggha sier resultatet vil være:
For når han prøver oppløsningen i elementer, finner hans sinne ingen fotfeste, som et sennepsfrø på spissen av en syl eller som et maleri i luften.
Det virker ikke som om Visuddhimagga åpner for at man kan hoppe over dette vanskelige leddet i metta-meditasjon. Tvert i mot, jeg får inntrykk av at det er særdeles sentralt å mestre den kunst å kunne spre og omslutte sine verste og vemmeligste fiender med vennlige tanker og ønsker om at «måtte alle levende vesener være lykkelige» - også de du ikke kan fordra trynet på, for å si det slik. Og det faktum at flere sider benyttes på dette, tyder nok på at denne utfordringen i metta-meditasjonen var godt kjent også da Buddhaghosa skrev Visuddhimagga en gang på 400-tallet.
Vel, langt nok blogginnlegg. Det er mye mer som Visuddhimagga nevner og som burde være med, men dette gir i alle fall inntrykk av hvordan metta-meditasjon beskrives. Det er ingen sovepute for deilige følelser, men det er en direkte vei for å kultivere ditt eget sinn slik at det kan ta skrittet inn i brahmavihara - og dette skrittet er igjen grunnleggende for at all annen buddhistisk meditasjon og kultivering skal kunne lykkes.
En siste ting for egen del: Dette er en meditasjonform som kan praktiseres i alle gjøremål. Mange liker å inkludere dette i en mer formell treningssituasjon der man sitter og koble metta-meditasjon til både konsentrasjons- og innsiktsmeditasjon. Man starter med seg selv og mentalt sprer vennlighet til sine nærmeste, venner og uvenner og utvider dette til å omslutte stedet man bor og videre. Hele universet. Det er også noen som avslutter kultiveringen å gå fra universet og så tilbake til seg selv igjen. Det er en god løsning, men ikke den eneste. Den beste løsningen er den som fungerer best for deg, og det finner du ut av selv.
Til dette blogginnlegget har jeg benyttet sitater fra Majjhima Nikaya, Suttanipata, Dhammapada og Udana oversatt av Kåre A. Lie. Og også hans bok Innsiktsmeditasjon. En buddhistisk metode. Også Naradas bok The Buddha and His Teachings har vært nyttig å slå opp i. Og ellers Vimuttimagga og selvsagt Visuddhimagga.