Hvorfor ofres det til spøkelser?

Den som får et innblikk i buddhistisk kultur i Sri Lanka - og andre steder også - vil raskt merke at det å bære fram offer i form av mat og drikke og blomster og røkelse har en sentral plass i den buddhistiske praksis. Dette er uttrykk for å vise respekt overfor Buddha, Dhamma og Sangha, men også en måte man kan opparbeide seg gode karmahandlinger som kan komme en til gode enten i dette livet eller senere.

Slike fortjenestefulle resultat kalles karma-vipaka (eller som jeg heller foretrekker: kamma-vipaka). Kamma-vipaka er alle resultat av våre moralske handlinger, og i den buddhistiske tradisjon finnes det en rekke ting man kan fokusere på og praktisere for å samle seg så mye god kamma-vipaka som mulig.

Å være generøs og gavemild er en måte, i tillegg til respektfulle ofringer som allerede er nevnt. Man kan legge vekt på å følge de fem buddhistiske treningsregler som er den moralske basis for alle buddhister, å meditere etter Buddhas anvisninger hører med til å kultivere sinnet og riktig praktisert gir også det god kamma-vipaka, Hjelpsomhet overfor både mennesker og dyr, lytte til Dhamma-taler og kanskje formidle Dhamma selv hvis man klarer ... i det hele tatt, en rekke ting knyttet til Buddhas lære som kan praktiseres for å få så god kamma-vipaka som mulig.

Men det er en praksis som kanskje er ukjent for mange av oss som kommer fra en annen europeisk kulturbakgrunn. Det er å overføre kamma-vipaka til andre. Man kan altså utføre gode handlinger med fortjenester som kan komme andre til gode. Og også avdøde familiemedlemmer og andre. La oss kikke litt nærmere på akkurat denne siste praksisen.

Det er en vanlig skikk i buddhistiske land at man f.eks. på en av sine foreldres dødsdag (men kan også være en annen dag som passer) oppsøker et kloster og der donerer noe spesielt til klosteret, altså noe som kommer Sangha til gode. Svært ofte kan det være et måltid mat til munkene, men det kan være hva som helst som er spesielt gjort i stand med tanke på at dette skal komme den avdøde til gode i form av god kamma-vipaka.

For å forstå dette med å overfører kamma-vipaka til avdøde mennesker, må vi se på hvordan den tradisjonelle buddhisme tenker seg død og gjenfødelse fungerer. Og når det er gjort, bør vi også se etter om denne skikken har støtte i de buddhistiske skrifter. Altså de som vi har samlet i pali-kanon og går for å være de eldste vi har og som ligger til grunn for theravada-buddhismen, for det er den som vi finner representert i Sri Lanka og som her er utgangspunktet. Så for at denne tradisjonen skal kunne kalles buddhistisk, ja, da må den ha en forankring et sted i disse tekstene.

I overskriften til dette blogginnlegget nevner jeg «spøkelser». I den buddhistiske tradisjon tenker man seg at det finnes mange forskjellige eksistenstilværelser. Vi som er mennesker lever i det som kalles manussa-tilværelsen, og dette regnes for å være en av de sju lykkelige eksistenstilværelser. Lykkelig, ikke nødvendigvis fordi alt er fryd og gammen. Det vet vi godt at livet ikke er, men fordi vi som mennesker er så lykkelige at vi faktisk kan lære og også praktisere Dhamma. Det er ikke så mange eksistenstilværelser der dette tenkes mulig.

Men ikke alle blir født inn i en lykkelig eksistenstilværelse (sugati). De fleste blir faktisk ikke, sier Buddha. Har man svært dårlig kamma-vipaka da tenker man seg at dette kan resultere i en gjenfødelse der man havner i en av de fire ulykkelige eksistenstilværelsene, duggati. Både de lykkelige og de ulykkelige eksistenstilværelsene har forskjellige grupper av eksistenser, så det blir 32 alt i alt. Det er nå så.

En av disse ulykkelige eksistenstilværelsene som vi mennesker tenkes å kunne bli gjenfødt i, hvis kamma-vipaka er svært dårlig, kalles «petayoni». Og her har man det svært dårlig med deformerte kropper og skitt og møkk og elendighet. Samtidig er man usynlig for mennesker. En som havner i denne eksistenstilværelsen, kalles for «peta». Det er vanlig å oversette det med «spøkelse», og denne eksistenstilværelsen blir en slags spøkelsesverden der man lever i langt tid før man igjen gjenfødes i en annen eksistenstiværelse.

I bildet ser du en tegning fra en buddhistisk bok fra Thailand der man har tegnet hvordan man tenker seg en peta kan se ut. Ikke noen vakker gjenfødelse. Og som du sikker nå har gjettet, så er skikken med å overføre kamma-vipaka knyttet til peta'ene. Nå vet man selvsagt ikke sikkert om avdøde familiemedlemmer er gjenfødt som peta'er, skjønt sannsynligheten kan være der. Tanken er da at etterlatte - barn, ektefelle, eller rett og slett hvem som helst - kan gjøre en spesiell ofring som garantert gir god kamma-vipaka og så tenke seg at denne overføres til den avdøde.

Er vedkommende en peta, da vil vedkommende også nyte godt av denne gode kamma-vipaka som ofringer gir, og det vil hjelpe vedkommende enten i peta-tilværelsen eller i den tilværelsen som følger etter dette. Det er uansett en god tanke som bygger på omsorg. Og blant de sikre handlinger som gir god kamma-vipaka, er nettopp en ofring til Sangha.

Spørsmålet blir nå, er dette noe som støttes tekstmessig i de buddhistiske tekster som theravada-buddhismen bygger på? Altså: pali-kanon. Svaret er ja.

Det finnes en tekstsamling i den buddhistisk pali-kanon som handler om disse såkalte spøkelsene. Den heter Petavatthu og finnes i den delen av pali-tekstsamlingen der også Dhammapada og Suttanipata og andre kjente skrifter er lagt inn. I Petavatthu er det 51 små suttaer (tekster) om forskjellige peta'er, altså mennesker som er gjenfødt som spøkelser.

En av disse tekstene heter Tirokudda sutta. Jeg har ikke funnet den i norsk oversettelse, men på engelsk kan du lese en variant her. Bakgrunnen og handlingen for denne teksten forteller kort og godt om kong Bimisara som gjør tilværelsen lettere for sine avdøde slekninger som alle er gjenfødt som peta'er. Dette gjør han ved å gi en stor og generøs ofring av mat og klær og oppholdssted til Buddha og de munker som følger med ham.

Buddha forteller da at peta'er nyter godt av overførte ofringer og gir også en kort liturgisk formel som kan brukes ved å overføre ofringen. Jeg bruker en litt annen oversettelse enn den som det er linket til over, men her er formularet: «La dette være for våre slekninger. Må våre slektninger være lykkelige!».

I min oversettelse på engelsk slutter Tirokudda sutta med at Buddha sier følgende:

Great King, the merits shared from the donations given to the noble disiples of the Buddha will be received by the departed relatives right away. They will enjoy happiness for a long time. Sharing merits with departed relatives is a very good habit to develop.

Dette er det tekstmessige grunnlag for tradisjonen om å overføre kamma-vipaka til avdøde familiemedlemmer og slektninger - og for den saks skyld til hvem man vil. Og så bør vi kanskje avslutningsvis si kort en ting om Petavatthu som tekst også. Det kan ikke bli langt for dette blogginnlegget er langt nok som det er, men følgende synes jeg er greit å få med:

Man antar at Petavatthu er blant de yngste tekster i pali-kanon. Man vet vel ikke akkurat når den ble til, men omkring 100 år etter Buddhas død, nevner Meghaprasara (se litteratur under). Tekstsamlingen er altså med i pali-kanon, men komponert lenge etter at Buddha levde.

Men det må ha vært en populær og meget godt kjent tekst fra den tidligste buddhisme, for den finnes også som del av Khuddakapatha. Dette er også en bok som - riktignok etter en del diskusjon - ble innlemmet i pali-kanon. Og Khuddakapatha mer var enn er, en håndbok som inneholdt ting som samanera-munker og -nonner (oversettes ofte «noviser») skulle kjenne til og lære bort. Så det å overføre kamma-vipaka til adøde kommer fra den tidligste buddhisme.

Og teksten gjentas den dag i dag i bøker for buddhistisk praksis. I skrivende stund har jeg Dhammanandas Daily Buddhist Devotions fra 2012 liggende på bordet. Her finnes Tirokudda sutta på både pali og engelsk i kapittelet: «Tirokuddha Sutta. Departed Ones in Spirit Form. Recital to Transfer Merits to Departed Ones».

Og med det runder jeg av blogginnlegget, for nå vet vi svaret på hvorfor man den dag i dag ofrer til spøkelser. Og som du aner er tittelen spissformulert, for ofringen er ikke til peta'ene, men til Sangha og resultatet av den overføres som god karma som avdøde har nytte av.

Til hjelp for dette blogginnlegget har jeg benyttet:

Daily Buddhist Devotions, Dhammananda. 2012

Guide to Tipitaka, U Ko Lay. 

Kamma Vipaka, Sudhammabhivamsa. 2019

New Guide to the Tipitaka, Meghaprasara. 2013

Pali Literature and Language, Geiger. 1978

The Buddha and His Teachings, Narada. 2012