Hvordan var natten?

I de gamle buddhistiske tekster i palikanon får vi også fine blikk inn i hvordan munker og nonner - og også andre - levde på Buddhas tid. Og ikke minst hvordan munker og nonner utnyttet tiden i sin praksis. Vi har en tekst som forteller oss hvordan munkene utnyttet natten og her får vi et godt innblikk i hvor intenst og krevende de arbeidet mot målet om nirvana. Teksten er Maha-Assapurasutta og plassert som nr. 39 i samlingen Majjhima Nikaya. Jeg gjengir litt av den her:

Hva mer er det som bør gjøres, munker? Dere bør trene dere slik: 'Vi vil passe på å være våkne. Når vi på dagtid går fram og tilbake eller sitter ned, vil vi rense bort hindrende tilstander i sinnet, og det samme vil vi gjøre når vi går fram og tilbake eller sitter ned under første nattevakt. Under andre nattevakt legger vi oss ned i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hviler i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen. Når siste nattevakt kommer, står vi opp igjen og går fram og tilbake eller sitter ned mens vi renser bort hindrende tilstander i sinnet.'

Her får vi vite at munkene «går fram og tilbake eller sitter ned». Det betyr at de kombinerer gåmeditasjon og sittende meditasjon. Det er en vanlig og anbefalt praksis den dag i dag. Men som vi ser, de praktiserer ikke dette bare på dagtid. Det er gå- og sittemeditasjon under første nattevakt og under den siste nattevakt. Og mellom disse finner vi den andre nattevakt som er forbeholdt søvn. Denne skal ikke overdrives, men finne sted «med tanken rettet mot å stå opp igjen».

Det anbefales også en spesiell måte å sove på. Den såkalte «løvestillingen». Dette er også den stillingen som Buddha ofte avbildes eller skulpteres i ved sin død. Du ser den i fotografiet her.

Svastikaen som denne figuren har, er et vanlig og mye brukt religiøst lykkesymbol i asiatiske land. Det kan jo gi uheldige assosiasjoner i vår tid og vår kultur, men er ikke der dette religiøse symbol hører hjemme. Det kan jo være greit å huske på.

Vi ser altså at på Buddhas tid delte man natten inn i tre deler: første, andre og tredje nattevakt (siste nattevakt). Hvordan plasserer vi disse nattevaktene tidsmessig? Det kan jo være interessant. Vi må nok til den buddhistiske kommentarlitteratur for å finne svaret, men her tar jeg en snarvei. I sin oversettelse av denne teksten vi har med å gjøre, har Thanissaro Bhikkhu lagt inn følgende forklaring:

Første nattevakt: fra skumring til klokken 22.

Andre nattevakt: fra klokken 22 til klokken 02.

Tredje nattevakt: fra klokken 02 til morgengry.

Jeg vet ikke hvor Narada Mahathera henter sine presise tidsangivelser, men han forklarer tidspunktet for både skumring og morgengry. Hans tidsinndeling er som følger:

Første nattevakt: fra klokken 18 til klokken 22.

Andre nattevakt: fra klokken 22 til klokken 02.

Tredje nattevakt: fra klokken 02 til klokken 06.

Og som vi har sett benyttes bare andre nattevakt til søvn. De to andre benyttes til gå- og sittemeditasjon. Det blir ikke mye søvn, omlag 4 timer, men desto mer meditasjonstid. Det må nok sies å være særdeles krevende natt etter natt å følge dette tidsskjemaet, og jeg vet ikke hvor mange som ville i dag ha klart det. Fire timers søvn er vel i det minste laget for de fleste av oss.

Søvnbehov forandrer seg med alder og er forskjellig fra person til person, men jeg mener å ha sett et sted at 8 timers søvn er å anbefale for de fleste voksne. Men ifølge denne buddhistiske teksten ser det ut til at den tids anbefalt søvn for intens praksis var halvparten. Og resten av kveld og natt gikk med til meditasjon. Dette skiller seg ganske godt fra det som ble standard i Vestlig klostertradisjon med Benedikts regel fra omkring 530 e.kr. Her beskrives en døgnrytme (spesielt kapitlene 8-10) som varierer litt vinter og sommer, men som i det store og hele gir munkene omkring 8 timers søvn. 

Narada Mahathera forteller at Buddha også fulgte denne nattrytmen, men inndelte den på en måte som ga enda mindre søvn. Jeg går ikke inn i detaljene her, men avslutter bare med at ifølge Narada vil Buddha ikke sove før tredje nattevakt og da bare mellom klokken 03 til klokken 04. Det kan også se ut til at første nattevakt kunne bestå av mer enn bare meditasjon, for han forteller også at denne tid var reservert for munkenes mulighet til å prate med Buddha og motta dhammabelæringer. Det kan godt være noe divergens mellom kommentarlitteratur og suttalitteratur, for en og annen sutta kan gi inntrykk av at Buddha kanskje også hadde en litt annen døgnrytme. Vi får ta det som det er. 

Til dette blogginnlegget har jeg benyttet:

- Maha-Assapurasutta oversatt av Kåre A. Lie (og også Thanissaro Bhikkhus oversettelse). Hele teksten kan du lese på norsk her. 

- A Manual of Buddhism av Narada (1992/95)