Hvilke fysiske plager led Buddha av?

Satt og leste i Den store teksten om Mesterens bortgang (Mahaparinibbanasuttanta) og så følgende:

«Da det led litt ut i regntiden, ble Mesteren angrepet av sterke smerter. Det gjorde så vondt at han følte han var døden nær.»

Buddha blir syk, men friskner også til igjen. Det fikk meg til å tenke på at det flere steder i de buddhistiske palitekster nevnes at Buddha sleit med helsa. Han både oppsøkte legehjelp, og til tider måtte han avbryte sin undervisning og be følgesvennene Sariputta eller Mogallana om å overta undervisningen mens han selv trakk seg tilbake for å hvile. Oftest som følge av store smerter.

Og dette fikk meg til å fundere på om vi kan si noe konkret om hvilke fysiske plager Buddha led av. I den burmesiske palikanon har vi en bok der munken Nagasena svarer på en rekke spørsmål som kong Milinda stiller (Milinda Panha). Når kongen lurer på om Buddha døde fordi han ble matforgiftet, da benekter Nagasena dette og sier: «Han var gammel og svak. Kroppen hans var utslitt, og det var derfor sykdommen grep tak i ham og ble verre.» Det tyder kanskje også på at Buddhas helse ikke var den beste. (Du kan lese om denne samtalen her. Scroll ned til tekst nr. 174) 

Nå er vi så heldige at tekstsamlingen Apadana i palikanon omsider er oversatt til engelsk. Jeg har tidligere omtalt dette i et blogginnlegg. Du finner det her hvis interessert.  Jeg sier heldig, for i denne tekstsamlingen finner vi Pubbakammapiliotika Apadana eller som den er oversatt til engelsk: Why the Buddha Suffered.

Denne teksten består stort sett bare av 12 små vers som Buddha forteller til munkene som er samlet ved Anottata-innsjøen. Men det er litt spesielle ting Buddha forteller om seg selv. Han forteller om ondskapsfulle ting (alt fra å fare med skadelig sladder til mord) som han begikk i sine tidligere liv. Og siden ingen kan unnslippe følgene av sin karma, nevner han 12 ting som han sliter med og lider av også nå når han har nådd nirvana. Altså, selv ikke det å nå nirvana fritar noen fra konsekvensene av sine tidligere handlinger.

Vi skal ikke her dvele ved karmahandlinger fra tidligere liv som får følger i andre og nåværende liv, derfor går jeg ikke inn på alle tolv tingene som Buddha forteller om seg selv og det som han sliter med. Hvis du er interessert, da kan du lese den engelske oversettelsen av Pubbakammapiliotika Apadana her.  Kanskje bare kort nevne at denne oversettelsen også tar med seg kommentaren, Visuddhajanavilasini, som utfyller de 12 versene, og Anandajoti Bhikkhu som har oversatt teksten, har en særdeles interessant innledning om disse versene. For de har en litt spesiell og uventet plassering i Apadana. «... it almost looks like someone was trying to hide them,» skriver Anandajoti Bhikkhu. Og kanskje er det sant, for det rokker noe ved bildet av Buddha når vi får vite at han også sto for særdeles onde handlinger i sitt tidligere liv, så ille at han fikk lange opphold i helveter også. Handlinger som også Jataka-fortellingene bekrefter.

Men kikk på versene og kommentarene hvis ønskelig. Her er jeg ikke opptatt av noe av dette, annet en tre av versene - og kommentaren til en av dem. I disse tre versene forteller Buddha om fysiske plager han lider av. Vi får altså Buddhas egne ord om tre lidelser som han sleit med i sitt liv. Hvilke tre er det?

I vers 8 forteller Buddha at han lider av hodepine, «a great pain in my head». I boka Kamma Vipaka (se referanser nederst) tolkes dette som uhelbredelig hodepine.

I vers 10 forteller Buddha at han har ryggsmerter, «I suffered a pain in my back». Igjen, i Kamma Vipaka tolkes dette som uhelbredelige ryggsmerter.

I vers 12 forteller Buddha at han plages med dysenteri, «I had amoebic dysentery». Igjen, i Kamma Vipaka tolkes dette til særlig å gjelde de siste dager av livet hans. Dysenterien er interessant fordi vi får en presis diagnostikk «amoebic». En pålitelig webside forteller «Amoebic dysentery is a severe form of amebiasis associated with stomach pain, bloody stools (poop), and fever.»

Og det stemmer overens med kommentaren der dysenterien omtales som «bloody dysentery». Men her gjør kommentaren også en betraktning som er i strid med svaret som Nagasena ga til kong Milinda. Kommentaren knytter dysenterien til Buddhas siste måltid. Også Anandajoti Bhikkhu som har oversatt dette til engelsk, påpeker at dette ikke samsvarer med andre tekster. Han skriver i en fotnote: «The commentary on DN 16 denies that the illness was connected to the food given by Cunda.» DN 16 er tekst nummer 16 i Digha Nikaya-samlingen.

Det får nå være. Her var poenget å få svar på hvilke fysiske lidelser Buddha sleit med. Vi vet fra andre steder at de kunne til tider være så plagsomme at han måtte trekke seg tilbake og avbryte undervisning. Det ser ut som om Buddha hele livet sleit med stor hodepine og ryggsmerter.

Når det gjelder dysenterien, da kan vi fundere på hvorfor dette knyttes til de siste dager av Buddhas liv. Det er ikke noe i verset som Buddha uttaler, som sier at det må være slik. Jeg gjengir verset her, så kan du selv se:

At the time I was a physician I made a merchant's son purge:

Through that deed and through its result I had amoebic dysentery.

Dette er det Buddha selv sier. Det er jo også noe pussig at Buddha skal her fortelle om sine siste dager. De har vel strengt tatt ikke funnet sted der han er ved Anottata-innsjøen sammen med mange munker. Kommentaren forteller heller ikke noe om hvorfor denne dysenterien tidsbestemmes til Buddhas siste dager, men den gir en forklaring på hvorfor Buddha som lege i et tidligere liv skapte slik dårlig karma. Hvis jeg forstod riktig ble han som lege misfornøyd med betalingen og straffet faren som betalte med å gi sønnen feil medisin som gjorde sønnen enda sykere.

Vi aner kanskje noe av grunnen til at disse versene har fått en plass i Apadana som nesten gjemmer dem bort. Det er ikke akkurat hyggelige handlinger Buddha forteller om.

Til hjelp for dette blogginnlegget har jeg benyttet:

Why the Buddha Suffered, oversatt av Anandajoti Bhikkhu

Kamma vipaka av Ridiyagama Sudhammabhivamsa