Hva når det er umulig å tenke gode tanker om en person?

Blant de buddhistiske meditasjonspraksiser finner vi en meditasjonsform som kalles metta-meditasjon. I dette blogginnlegget går jeg ikke inn i detaljer om denne meditasjonsformen, men om et tilfellet som kan gjøre den vanskelig å praktisere. Så vil du vite mer om metta-meditasjon, da viser jeg heller til blogginnlegget som jeg skrev for et par år siden og som du finner ved å klikke her .

Der finnes også en beskrivelse av hvordan du praktiserer metta-meditasjon. Vi kan kalle denne treningen for å kultivere vennlige og gode tanker om verden, om andre og om oss selv. Det å utvikle et sinnelag som reduserer negative og onde tanker og heller utvikle grenesløse gode tanker om vennlighet, er veldig viktig for at annen meditasjon skal ha noe resultat. 

I den buddhistiske praksis er det viktig å etablere et sinnelag som hører hjemme i det vi kaller «brahmavihara». Det er det sinnelag som praktiserer og bygger på vennlighet (metta), medfølelse (karuna) og det vi kan kalle medglede (mudita). Disse tre - metta, karuna, mudita - er buddhistens fundament for en god praksis.

Og det høres vel greit ut? Vennlighet, medfølelse og medglede er jo postitive og oppbyggelige verdier som gjør tingene lettere for oss selv og for andre i alle sammenhenger her i livet. Javisst er det slik. Så da er det vel bare å sette igang et sted og begynne med metta-meditasjon og forholde seg til verden med grenseløs vennlighet.

I teorien er det meste lett, men når jeg lærer bort dette om brahmavihara og forteller om metta-meditasjon og hvordan vi trener vårt sinnelag til grenseløs vennlighet, da kan det være noen også sier at: Joda, det er greit, men jeg klarer ikke å utvikle grenseløs vennlighet over for den og den personen som har gjort meg så mye vondt. Det er rett og slett umulig.

Dette er en kjent problemstilling, for metta-praksis inkluderer også våre uvenner og våre fiender, og det finnes også mange traumer vi kan bære på som gjør dette vanskelig. Men i denne praksis skal vi også overfor dem kultivere grenseløs vennlighet. Det finnes til og med en sag-lignelse om dette i de buddhistiske tekster, også den har jeg omtalt i et tidligere innlegg og som du kan finne her. Men i korthet går det ut på at den som praktiserer Buddhas lære skal ikke engang tenke hatefulle tanker om de banditter som måtte sage deg i småbiter.

Så hva skal man svare når noen sier: Det er umulig for meg å tenke gode og vennlige tanker om den personen. Betyr det at vedkommende ikke vil klare å praktisere metta-meditasjon som skal utvikle grenseløs vennlighet til verden og alt og alle?

Dette er ingen ny problemstilling. Den er også omtalt i en bok som Arahant Upatissa skrev, og han levde en gang for omkring 2000 år siden. Boken hans har tittelen Vimuttimagga. Den hører ikke med til palitekstsamlingen som vi kaller Tipitaka, som vel er en felles tekstsamling for alle buddhistiske retninger også. Vimuttimagga er senere litteratur der mangt og mye om meditasjon beskrives. Nyttig å kikke på den dag i dag. Vimuttimagga oversettes ofte til «Frihetens vei» på norsk.

I Vimuttimagga finner vi oppskriften på hva man skal gjøre når man havner i den situasjonen at det blir umulig å inkludere enkelte personer i den grenseløse vennlighet som metta-meditasjonen krever. Så jeg skal avslutte dette innlegget ved punktvis oppsummere hvordan man i slike tilfeller går fram. Her kommer det.

1) Start med å praktisere metta-mediasjon bare overfor de personer du liker og har kjære i et sinnelag av grenseløs vennlighet. Fokuser på disse personene. Bruk god tid og bli trygg på dette. Så lang tid det tar - måneder ...

2) Når du føler tiden er inne for det, inkluder noen personer som er deg helt likegyldige og omslutt dem med grenseløs vennlighet. Fortsett denne praksis over lang tid.

3) Inkluder så gradvis - veldig forsiktig gradvis - personer du ikke synes noe særlig om og ikke liker. Gjør dette skrittvis over lang tid.

4) Når du nå har over lang tid har arbeidet med å utvikle et grenseløst vennlig sinnelag overfor de du liker og har kjære og de likegyldige og de du ikke synes noe særlig om, ta da skrittet forsiktig over til å inkludere den personen du til å begynne med ikke klarte å inkludere.

Også dette kan jo høres enkelt ut i teorien, men det er en fornuftig tråd her. Tanken er at starter man metta-meditasjon med det utgangspunktet at enkelte personer ikke kan inkluderes i et sinnelag for grenseløs vennlighet, ja, da har man jo i utgangspunktet stengt for denne praksisen. Til og med før man starter.

I slike situasjoner gjelder det derfor å åpne for praksisen og ikke stenge den, og det gjøres ved at man starter bare med å utvikle grenseløs vennlighet overfor de vi liker og har kjære, og så fokuserer man bare på dette over lang tid - måneder - for så inkludere gradvis andre også over lang tid og som vist i punktene.

Vil dette fungere? Vil dette måtte føre til at man til slutt også klarer å inkludere denne personen som har gjort så mye vondt mot en at man ikke orker? I noen tilfeller ja. I andre tilfeller nei.

Også arahant Upatissa er klar over dette, så metoden er nok utprøvet og testet. Han avslutter med å si at hvis den som praktiserer metta-meditasjon fortsatt ikke klarer å inkludere denne personen som har gjort så mye vond mot en, da skal man legge bort metta-meditasjon og heller finne andre måter for å løse dette. Så det finnes tilfeller der dette feiler og med det vil også metta-meditasjon feile. Men det kan også fungere. Det kommer an på så mye. Og man kan ikke vite dette før man har forsøkt.

Vel, dette var nå arahant Upatissas løsning. Hver og en får selv se om den kan ha noe for seg.

Til dette blogginnlegget har jeg benyttet

The Path of Freedom (Vimuttimagga)

The Buddha and His Teachings, Narada Thera