Hva er egentlig et virkelig mirakel?
Selv om vi kan bruke ordet «mirakel» på mange måter i dagligtalen, er det ganske lett å forklare hva som oftest menes med et mirakel. Det er rett og slett en hendelse som ligger utenfor det som vi kan forvente mulig og gjerne i strid med naturlovene - altså noe overnaturlig. Rett og slett et under.
Fra den religiøse litteratur kjenner vi mange eksempler på slikt: mennesker spaserer på vannet, de kan sveve i lufta, vann kan forvandles til vin, døde kan gjøres levende igjen, osv. Dette er mirakler som strider mot naturlovene. I våre dager er det kanskje helbredelsesmirakler som omtales mest. Mennesker med sykdommer oppsøker en helbredelsespredikant som ved hjelp av forbønn eller håndspåleggelse kurerer dem - og gjerne for sykdommer som legene ikke har klart å kurere. Ja, det finnes til og med de helbredelsespredikanter som ved forbønn under telefonsamtaler får kreft til å forsvinne hos den som ringer. Selv kobler de dette til en guddommelig inngripen.
Alt dette og mye mer er mirakler som vi kjenner omtalt fra den religiøse litteratur og ikke minst også fra vår tids omtale fra aviser og TV om folk som har gjort helbredelsesmirakler til sitt levebrød. Som et samfunnsfenomen er mirakler i høyeste grad del av vår tid også.
Og det var det også på Buddhas tid. I den buddhistiske litteratur finner vi omtaler av mirakler som Buddha og munker behersket. Da Angulimala sprang etter Buddha for å drepe ham, skapte Buddha en overnaturlig illusjon som gjorde at Angulimala aldri klarte å ta igjen Buddha, som bare fortsatte å spasere rolig. Og i Mahaparinibbana-sutta kan vi lese om hvordan Buddha og munkene kommer seg over Ganges-elven ved hjelp av et mirakel: Med ett, som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant Mesteren og munkene og kom til syne igjen på den andre elvebredden. Bare for å nevne et par mirakler som jeg kommer på i skrivende fart.
Man kan selvsagt diskutere om dette er senere mytologiske tillegg i tekster som er blitt redigerte, for i andre sutta-tekster kan det synes som om Buddha har en mer avvisende holdning til slike mirakler - og ikke bare det: Han forklarer hvorfor miraklene kan finne sted. Et klart indisium finner vi her i Mahalisutta. Mahali går til Buddha og forteller at Sunakkhatta Licchavisønn kan se vakre guddommelige visjoner, men ikke høre guddommelige lyder. Og så lurer han på hvorfor?
Svaret Buddha gir er den at Sunakkhatta har trent seg opp ved hjelp av konsentrasjon til å se guddommelige visjoner, og når man gjør det, da vil man til slutt se dette. Men guddommelige lyder har han ikke trent på, så det hører han ikke. Og så legger Buddha til at dette er mulig, men at munkene praktiserer ikke den høyere trening under min ledelse for å oppleve disse konsentrasjonstilstandene.
Guddommelige visjoner hører også hjemme blant mirakler i den religiøse verden, men Buddha knytter altså dette til konsentrasjonstrening og noe man kan øve seg opp i. Så her er utgangspunktet ikke en åpenbaring av en visjon fra noe guddommelig, men mental trening som finner sted av og i mennesket selv. Så selv om vi i de buddhistiske tekster klart finner eksempler på mirakler som faller inn i de fleste religiøse fremstillinger av slikt, ser vi også at Buddha har sin egen oppfatning av hva mirakler er og hvordan de fremkommer.
Så hva er da mirakler i følge Buddha?
Her synes jeg Sangarava-sutta er et flott sted å se for å svare på det spørsmålet. Jeg linker til alle suttatekstene nevnt i dette blogginnlegget på slutten, så den som vil kan bare gå videre i tekstene for å kikke dypere inn i sakene. Det blir for mye på en blogg å gå i detaljer. Det gjelder også Sangarava-sutta.
I denne suttaen sier Buddha at han kan praktisere tre mirakler, forklarer disse og så spør han Sangarava om hvilket av de tre som er viktigst - og underforstått: Et virkelig mirakel. Så hvilke tre er disse miraklene, jo, Buddha sier:
Det finnes tre slags undere som jeg kjenner og kan utføre selv, og som jeg kan lære bort til andre, Sangarava. Hvilke tre? Det er paranormale undere, tankelesningsundere og undervisningsunderet.
Og så kommer en beskrivelse av hva som kan være paranormale undere og som vi nå vet er dette undere som tilskrives konsentrasjonstrening (altså et resultat av jhanameditasjon), og disse overnaturlige evnene skal man da selv kunne oppnå. På samme måte beskrives tankelesningsundere (altså telepati) og vi får også vite hvordan de utføres. Hvis du vil vite akkurat hva som er disse undrene og lære litt telepati i farta, da må du selv lese Sangarava-sutta linket under.
Her vil jeg nå avslutte med det som er det viktige oppe i alt dette, og det er undervisninsunderet. Det er ganske kort fortalt slik:
Hva er så undervisningsunderet, brahman? Det er når noen sier: 'Tenk slik, ikke tenk slik. Vær oppmerksom på dette, ikke heng deg opp i det andre. Slipp taket i dette, hold fast på det andre.' Dette er undervisningsunderet. Hvilket av disse tre undrene synes du best om, brahman?
Og her må vi lese mer enn bare et tilfeldig «noen», for her er det underforstått at denne «noen» er den veiledning som noe så sjeldent som en buddha kan gi. Det går mengder av tusener av år mellom hver gang en buddha fremstår. Og det er et mirakel å kunne leve i en tidsalder der en buddha har stått fram og gitt deg Dhamma. Og dette er undervisningsunderet. Det virkelige mirakel.
Brahmanen som Buddha snakker med i teksteksemplene er Sangarava. Skjønner Sangarava hva Buddha mener med et virkelig mirakel og klarer å svare på hvilket av undrene som er best? Vi får se, for Sangarava svarer:
Når det gjelder paranormale undere, Gotama, vil den som utfører dem, oppleve dem som reelle. De finnes for dem som utfører dem. Men for meg står slike undere som en illusjon. Det samme gjelder for tankelesingsunderet. Men undervisningsunderet liker jeg, Gotama. Dette står for meg som det fineste og ypperste av disse tre underne.
Sangarava skjønte det hele og trekker den fornuftige konklusjon: Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.
Nå er det flere steder i suttatekstene vi finner omtale av mirakler og undere. Hvis du ønsker en tekst som går enda dypere inn i materien enn de som her er nevnt, da synes jeg du skal kikke på Kevaddha-sutta.
Suttaene som jeg har vist til i dette blogginnlegget er alle på Kåres Dhammabibliotek, og her kommer linkene:
Sangarava-sutta scroll ned til 2-1-10
(Og bare som et apropos til værfenomenet blodregn: Solnedgangen i bildet er fra tidligere denne måneden og skapt av sandstøv fra Sahara.)