Hva er Buddhas opprinnelige budskap?

Når vi ser på buddhismen i dag, da er det en rekke bevegelser og skoler og lærer og tradisjoner som møter oss i forskjellige kulturelle settinger. Jeg synes det derfor kan være vanskelig å forklare hva buddhisme er, men spørsmål om dette dukker nå og da opp.

Det kan da synes greit å vente med å besvare slike spørsmål og heller starte med å snakke om Buddhas eget budskap. Vi får jo forutsette at det mangfold av buddhisme vi i dag ser, starter her og tar dette budskapet som utgangspunkt og fundament. Selv om buddhisme i dag kan ha store innslag av både kulturelle tradisjoner og påvirket av andre religioner også, kan man vel ikke løsrive Buddha fra det hele. Og for å finne hans budskap går jeg til de gamle pali-tekster. Disse skal etter sigende være de eldste nedtegnelser vi i dag har som kan fortelle oss noe om hva Buddha selv sa var budskapet.

Disse tekstene ble først muntlig samlet og senere overført fra generasjon til generasjon av munker, før de endelig ble skrevet ned på språket pali. Og en slik samling tekster som man er enig om utgjør en grunnstamme og derfor får normativ autoritet i forhold til annet som skrives, kalles en kanon. Altså: palikanon.

Nå er det slik at tekstene i palikanon har blitt til på litt forskjellig måte, og det gjør at noen av dem kan sies å være eldre enn andre. Det er min tanke at jo eldre en tekst er, desto nærmere er vi det opprinnelige budskap som teksten formilder. Det kan kanskje være tilfeller der dette ikke stemmer - hvem vet - men som utgangspunkt synes jeg dette er en god tanke å forholde seg til.

Med det utgangspunket kan vi kikke på Dhammapada og Udana. Dette er to tekstsamlinger i palikanon, og har jeg ikke helt misforstått sies de å høre med til de eldste deler av denne. Det budskap Buddha her formider, bør derfor sees som veldig nært det han selv måtte ha ment.

I Dhammapada er det et veldig kjent vers (nr 183) der Buddha selv oppsummerer hans og alle buddhaers budskap. Da ser vi på grunnstammen i det egentlig budskap. Verset går som følger:

Å unngå å gjøre det onde,

gå inn for å gjøre det gode.

foredle sitt eget sinn, -

det er de opplystes budskap.

Siste linje i versets palitekst viser at «de opplyste» refererer til «buddhaer» (etam buddhaana saasanam) og de engelske oversettelser jeg har til rådighet bruker uttrykket «the Buddhas» i stedet for «de opplystes». Det spiller overhodet ingen rolle, for en buddha og en opplyst kan her også være det samme. Men bare nevner det.

De første linjene forteller at Buddhas budskap handler om moral. Der tar det utgangspunkt. Man må ha en god moral som fundament, og så forteller tredje verselinje at det handler om å foredle sitt eget sinn. Moral kommer inn her også, men kan det være slik at det å foredle sitt sinn går videre og forteller om en praksis? Vi hører jo ofte at Buddha lærte oss å se virkeligheten slik den virkelig er. Det er i alle fall slik som sies, og så henger det hele litt i lufta. Synes nå jeg.

Hvis det er slik at foredling av sinnet vårt starter med det moralske og så går over i å se virkeligheten slik den er, finner vi da noe om dette også i de eldste deler av palikanon? Altså, hører dette med til ting vi antar er så nært Buddha som mulig i tid?

Det er her tekstsamlingen Udana kommer inn i bildet. Dette er, som nevnt, også en av de eldste tekster og veldig nær Buddhas egne ord - i alle fall det originale budskap som ordene formidler i dag.

I Udana har vi en historie om Bahiya. Han sitter og funderer på om han ikke er en arahant, altså en opplyst. Det er en ganske fornøyelig historie der folk er uenige med ham, og ender med Bahiya oppsøker Buddha for å få undervisning om disse tingene. Men Buddha er opptatt med matrunden sin, og det er hverken tid eller sted for dhammabelæring. Til slutt klarer Bahiya å mase seg til en kort undervisning her. Hele denne historien kan du lese her, hvis du vil. 

Og nå poenget i denne postingen: Kobler vi denne undervisningen til Dhammapada-verset over, da får vi en oppskrift på hvordan sinnet skal foredles utover det rent moralske fundament som må være på plass. Her kommer det Buddha fortalte Bahiya.

Da skal du trene deg slik, Bahiya: Ta det du ser bare som det du ser, ta det du hører bare som det du hører, ta fantasibilder bare som fantasibilder og ta erkjennelse bare som erkjennelse. Slik skal du trene. Da forestiller du deg ikke noe subjekt, og når du ikke forestiller deg noe subjekt, forestiller du deg heller ikke noe objekt. Og når du ikke forestiller deg noe objekt, forestiller du deg heller ikke noe dennesidig eller noe hinsidig eller noe midt imellom disse. Det er dette som er slutten på det som gjør vondt.

Det er kanskje ikke så galt å si at siden dette er er koblet sammen fra de eldste deler av palikanon, da er det også så nært det opprinnelige budskap som Buddha formidlet. Det gjenstår selvsagt en hel del å vite om hvordan man praktiserer den trening Bahiya ble anbefalt, og også dette har Buddha snakket om og vi finner andre steder i palikanon ... men skal man koke Buddhas opprinnelige budskap ned til et absolutt minimum og så nært Buddha i tid som mulig, ja, da er det min tanke at det som her er nevnt, er sakens kjerne.