ET DØGN MED MÅTE I GAMLE DAGER

Jeg leste vers 970 (964) i Sariputtasutta som befinner seg i Suttanipata - en av bøkene i palikanon. Verset går som følger:

Det finnes fem farer

som den vise munken ikke trenger å frykte

hvis han er oppmerksom og lever med måte:

angrep fra mygg, fluer, slanger, ville dyr og mennesker.

Det som gjorde meg nysgjerrig var oversettelsen «lever med måte». Denne suttateksten hører med til de tekster som nok er blant de eldste vi har i palikanon, så levemåten kan da være en henvisning til hvordan munker i den tidligste historien av buddhismen burde leve «med måte». Jeg vet ikke om dette er riktig tenkt, men det var nå det som fikk meg til å kikke nøyere på det å leve med måte.

Nå har Bhikkhu Bodhi også oversatt kommentaren til Suttanipata, Paramatthajotika, så det var naturlig å starte med å ta en titt der. Og ganske riktig, der finner jeg at paliuttrykket som svarer til den norske oversettelsen er sapariyantacari. Nå er ikke uttrykket forklart næremere, men jeg tror det kan brytes opp i forskjellige deler til å bli noe som beskriver det å praktisere innenfor en begrensing av noe, så joda: det kan godt bli sagt at man lever med måte i den forstand at man passer på å føre en disiplinert livsform slik at man ikke sklir ut mangel på måtehold.

Kommentaren forklarer at det er fire slike riktige former for å leve med måte og ikke skli ut i det motsatte: man legger bånd på seg når det gjelder oppførsel slik at man følger munkereglene og har en god moral, man har kontroll over sine sanser og er oppmerksom på hvordan sanseinntrykk påvirker en og ikke lar seg rive med av dem, man er moderat i matveien og man er ivrig på å holde seg våken. Nå leste jeg dette her i Bhikkhu Bodhis engelske oversettelse, så akkurat hvilke paliuttrykk som benyttes undersøkte jeg ikke, men dette virker kjent fra andre sammenhenger og kan være en fin beskrivelse på å leve med måte.

Nå har hver av disse fire punktene også forklaringer, og det er særlig forklaringen som kommentaren gir til det å holde seg våken som jeg syntes var artig. Denne forklaringen gir en beskrivelse av døgnet til en vis buddhismunk - eller bedre sagt: Det ideal som de tidligste buddhistmunker levde etter. Og da kikker vi kanskje på en beskrivelse av hvordan et døgn i en buddistmunks liv burde se ut. Så her kommer den (oversatt fra engelsk):

Her, i løpet av dagen, mens han går frem og tilbake og sitter, renser en munk sitt sinn for mentale forurensninger. I nattens første vakt, mens han går frem og tilbake og sitter, renser han sitt sinn for mentale forurensninger. I nattens midterste vakt legger han seg ned på høyre side i løvestillingen, med den ene foten hvilende over den andre, oppmerksom og med klar forståelse, deretter merker seg tanken om å stå opp. Etter å ha stått opp, mens han går frem og tilbake og sitter i nattens siste vakt, renser han sitt sinn for mentale forurensninger.

Det at munken bruker sin tid på å gå fram og tilbake og sitte, betyr at han praktiserer det vi kaller gåmeditasjon og sittemeditasjon. Så her ser vi på et måteideal der all tid benyttes til meditasjon - med unntak av en tid for søvn da munken legger seg i løvestillingen. Det er den anbefalte sovestilling der man ligger på høyre side av kroppen. Du ser den i bildet til dette innlegget i en KI-fremstilling av Buddha. Selvsagt hører også andre gjøremål med til døgnet. Det er vel både en runde for å få seg noe å spise og andre praktiske ting. Vi vet også fra andre tekster at munker og nonner ville bruke tid på å lytte til Buddhas taler og belæringer også, og dessuten kan det virke som de ofte var på vandringer. Men alt i alt, det legges en enorm vekt på meditasjon.

Så er spørsmålet: Går det an å tidfeste disse vaktene som kommentaren nevner? Det er interessant og mulig, men hvor pålitelig slike tidfestinger er, det vet ikke jeg. Narada Mahathera har allikevel en tidsangivelse i sin bok der han forteller om Buddhas døgnrytme. Den er omtrent som kommentaren her forteller. Narada forteller at dagen er delt i to, men en formiddag og en ettermiddag. Noe mer presis blir han når han beskriver nattens tre vakter. Her er klokketiden som følger:

- Første vakt (18:00-22:00)

- Midterste vakt (22:00-02:00)

- Siste vakt (02:00-06:00)

Og da kommer et døgn i gamle dager for den vise munk som kultiverer det å leve med måte, fram som kontinuerlig meditasjon, bare avbrutt av fire timers søvn fra 22-02. Vel, litt artig syntes jeg - og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at dette også ble praktisert. Vi andre får gjøre så godt vi kan når vi forsøker å leve med måte, for her det er nok vanskelig å henge med i svingene for både den ene og den andre av oss.

Til dette blogginnlegget har jeg benyttet Suttanipata oversatt til norsk av Kåre A. Lie, Bhikkhu Bodhis oversettelse av Paramatthajotika og Naradas bok The Buddha and His Teachings. Hvis noen savner et og annet diakritisk tegn i den lille pali'en som er med, da skyld på bloggen som ikke liker å ta med slike tegn.