Buddha nevnt første gang i en norsk avis
Bare en kuriositet, men litt artig, syntes jeg. Kikket på Nasjonalbibliotekets online avissamling og kom plutselig til å lure på når Buddha for første gang ble nevnt i en norsk avis. Om ikke annet når første gang nevnt i en avis i Nasjonalbibliotektes avissamling. Den er ganske omfattende.
Her er resultatet fra Norsk Handels Tidende, 22. oktober 1836:
Med Universitetet i Kasan (dvs. Kazan), som er beregnet paa at udbrede den europæiske Cultur til det Indre af Asien, var han særdels tilfreds. Han traf her iblandt de Studerende en Lama, der tilbedede Buddha foran et Alter.
Og slik farer den feilaktige forestillingen inn den norske befolkning om at buddhister tilber Buddha. En seig misforståelse som dukket opp som lesestoff i aviser 1836 og i enkelte kretser ser ut til å ha forblitt der
Ti år senere kan vi også i aviser finne beskrivelser av "Buddha-Gudstjenesten" bl.a. i avisen Moss Tildskuer 5. februar 1846. Når en kikker på gamle aviser i Nasjonalbibliotekets online avissamling, danner det seg et bilde av at Buddha tilbes og buddhister holder gudstjenester og, som her, det har noe katolsk over seg. Og på 1800-tallet var det katolske ikke nødvendigvis populært i norsk sammenheng. Grunnloven forbød f.eks. jesuitter adgang til Norge (opphevet 1956). En "buddhagudstjeneste" blir i tillegg avgudsdyrkelse.
Buddha-Gudstjensten har megen Lighed med den katholske. Billedstøtter, Røgelse, Opramsing af visse Fraser, Rosenkrandse, Præsternes fælles Husholdning, Husenes Indredning med Gange og Celler, minder om Klosterliv, saaledes som det Existerede i Middelalderen.
Forestillinger om buddhister som tilber Buddha og holder buddhagudstjenester ser ut til å bli spredd via aviser til det norske folk fra 1836 av, og kan fortsatt sees her og der i dag også. Beskrivelsen som her er vist, stammer fra en artikkel som ble trykket i to forskjellige aviser i 1846. Den fant altså en stor leserkrets. Dreiningen mot gudsdyrkelse er selvsagt en kolossal misforståelse, men den korte beskrivelsen av klosterlivet kan ha noe for seg - selv om man heller ikke her bør dra sammenligningen for tett.
En buddhistisk "asapuwa" og et katolsk kloster er egentlig to forskjellige institusjoner. Muligens ville en sammenligning med det fransiskanske bofellesskap i såkalte "Hus" passe bedre, men i 1846 var katolisismen forholdsvis fjern fra den allmenne norske forestilling. I alle fall fjern nok til at en dypere observasjon ville være mulig. Vi ser dette eksemplifisert ved at den katolske rosenkrans kobles til buddhagudstjenesten, da vet man strengt tatt ikke hva en slik rosenkrans er og benyttes annet enn at det er noen kuler på en stor som ligner noe som bl.a. brukes hos mahayanabuddhister.